Ann - Kristin's profileAnn Kristin`s tankerPhotosBlogListsMore ![]() | Help |
|
|
22 January Menneskelige relasjonerJeg sitter her og undres over mennesker sitt selvbedrag. Vi kan ikke forvente oss at vi kan læse våre mellom menneskelige relasjoner hvis vi ikke er ærlig med oss selv. Jeg bare tenker på ovenfor oss selv, hvor mye er det vi ikke innrnømmer. Vi er slave under vår egen destruktive ignoranse. Vi trørr rett og slett ikke innrømme vaner og uvaner, hvis vi innrømmer det, vil det føre til at vi bevisstgjør oss selv. Hvorfor skal vi da frykte det som vil føre til at vi utvikler oss som mennesker?
Da lever vi som fryktesn slaver. Ta for eksempel ordtaket, alle vet at Jeppe drikker, men hvorfor drikker Jeppe? Jo, fordi Jeppe har ikke innrømmet at han har et problem! I det øyeblikket vi erkjenner at vi har et problem så kan vi faktisk gjøre noe med det. Slik er det med alt i livet, vi må innrømme hvor vi står slik at vi med en ærlig holdning kan gjøre noe med vårt liv. Vi har faktisk et formidabelt ansvar om å gjøre det beste ut av livet. Det kan vi ikke gjøre før vi er ærlige med oss selv, først da blir vårt forhold til menneskene rundt oss ærlig.
Tenk bare hvor overfladisk vi er ovenfor hverandre. Vi engasjerer oss ikke, (mange engasjerer seg for mye, men det er en helt annen side.) Når noe stiller oss spørsmålet hvordan har du det i dag. Jo takk bare bra, svarer vi på autopilot, fordi vi tørr ikke fortelle hvordan vi virkelig har det, for det betyr å utlevere seg selv, det vil vi ikke, vi ønsker ikke dele vårt innerste med noen. Hvem skal vi da snakke med når vi trenger det. Hvem er vi fortrolig med, hvor er vår egen ærlighet.
Bare noen tanker i dagen....
05 July PHP og hackereJeg har lenge brukt PHP for å lage websider. Jeg liker måten den fungerer på. Men dessverre så synes utrolig mange hackere det er moro å lage f.skap. Jeg blir så lei meg, når jeg bruker timesvis på å designe nye themes så kommer de å ødelegger.Timene foran dataen blir mange og jeg føler motløsheten mot å fremdeles bruke php blir mindre og mindre for hver gang. Php har gitt meg alt jeg har ønsket av noe programvare for internett sider. Så det er trist. Kunne de ikke latt sidene være i fred.
27 June Livet går i sirkelLivet er underlig. Det en har vendt seg bort fra, vender tilbake som den totale trygghet. Kanskje fordi en har funnet styrken til å være i det på en annen måte enn tidligere?
I denne perioden hvor jeg er syk, har jeg funnet styrke og hjelp hos min eksmann. Det er en naturlig forståelse mellom oss som min "nye" kjæreste ikke kan følge opp. Etter 15 år så kjenner jeg og min tidligere mann hverandre godt. Vi har et naturlig sammspill og forståelse for hverandre.
Når jeg har vært i andre forhold, så har de andre forsøkt å skape splid eller vist mangel på forståelse for denne kontakten mellom meg og min eksmann. Det går ikke. Han er far til våre to barn, det gir oss noen bånd ingen annen noen gang kan bryte.
Nå skal jeg slappe av her og ta livet med knusende ro, trygg i den atmosfæren jeg har vært så lenge, det gir meg trygghet i sjelen.
24 June HjelpeløshetEn skremmende opplevelse.
Svimmelheten tok overhånd. Jeg var nødt ti å gå til sengs. Jeg gikk fra gangen til stuen, på veien måtte jeg støtte meg til veggen. Romfølelse var ikke tilstede. Det hele skremte meg. Jeg var alene om ansvaret for min sønn på 7 år.Jeg kjente redslen tok meg. I natt ønsket jeg ikke å være alene. Tankene raste gjennom meg. Hva skulle jeg gjøre nå.
Jeg tok kontakt med kjæresten min, han ga meg beskjed om at han skulle sende meg healing. Jeg var på gråten. Han forsto tydeligvis ikke mitt behov der og da. Jeg var alt for sliten til å be han om å komme. Skuffet over at han ikke forsto hvor fortvilet jeg var, ringte jeg min eksmann. Etter en kort overtalelse kom han innover å hentet meg. En enrom lettelse - nå slapp jeg å være alene, det ville være noen der, en som kunne ta min del av ansvaret for barnet.
Det er ikke greit å være alene og syk. Når en bare har seg selv å tenke på så er det betydlig lettere enn når en skal ha forpliktelsen og ikke minst ansvaret for et barn. Barn skal ha mat og trenger å følges med. Når kreftene svikter så blir det vanskelig.
Nå har jeg imidlertid blitt bedre, etter lege besøk og nye medisiner så kommer kreftene sakte men sikkert tilbake. Jeg kan ikke bebreide kjæresten min for hans uforstand, men klandre meg selv for å ikke utrykke meg klart nok i mine benov.
Det er en liten lærepenge til senere. Jeg vet at hvis jeg skal få det jeg har behov for, må jeg formidle mine behov og tanker i klartekst. Menn forstår ikke alltid de HINT vi kvinner kommer med, selv om vi synes det bør være innlysende.
21 June Fargenes betydningJeg sitter her å kjenner etter hva fargene rundt meg gjør med mitt sinn. Etter å ha bodd på Magnor i nesten 10 år, har jeg flyttet tilbake til hovedstaden. Min første tanke var, her må jeg pusse opp. Få det hele til å bli mine farger. Farger gjør meg trist eller glad alt ettersom.
Jeg har laget meg et arbeidsrom i gangen, et sted hvor jeg kan sitte for meg selv når jeg arbeider. Fargen jeg har valgt er lysblå. Jeg har pyntet opp rommet med blomster. Siden jeg ikke har verdens grønne fingre, har jeg valgt kunstige. Det passer best, siden jeg er allergiker også.
Jeg kjenner hvordan rommet gjør meg positiv og ikke minst rolig. Jeg holder til vanlig et svært høyt tempo og da kan det være godt å beroligende farger rundt meg.
Jeg kjenner hvordan det gir ro i sinnet. 19 June Livets realitetLivet er en underlig tumleplass Livet er det vanskelige balasestykke. Blir vi noen gang tilfreds. Vi mennesker er uhyre vaneskelig å tilfredsstille. Når vi får det vi tilsynelatende ønsker oss, så er det noe annet vi vil ha - eller vi finner ut at det passer oss ikke likevel. Er vi da til å bli klok på? Nei, vi søker hele tiden etter noe - på vill flukt fra oss selv, nettopp fordi vi ikke tørr kjenne etter. I oss ligger alle svarene, da blir det hele mye enklere. Gud, Kosmos eller hvem det nå enn måtte være - har ikke gjort det enkelt for den meninge mann å finne veien til lyset. Oppskriften ser så såre enkel ut. Hvis vi bare er tro mot våre følelser vil vi finne veien. Jeg gjør det ikke, gjør du? Vi er spirituelle enheter sendt til denne verden for å utføre oppgaver, gjøre opp karma og ikke minst forberede oss på en kommende tid. Vil det da si at vårt liv her og nå skal være ment for denne spirituelle oppgaven ene og alene. Eller er vi forpliktet til å ta del i dette virvar av følelser som tilhører dette fysiske plan? Er det rett av oss å kun leve på den spirituelle frekvens. Skal noen mennesker bare gå der for å lyse vei for andre, eller er det meningen at vi skal håndtere begge deler? For meg er dette er svært sentralt spørsmål og ikke minst et viktig spørsmål. Det er vel en mening med at vi er fysiske mennesker, er det ikke det da? Jeg har viet mitt liv til de spirituelle spørsmålene, jeg vet ikke om jeg har blitt så mye klokere av det, snarere det gir meg mer spørsmål å forholde meg til. Den gode boken sier, salig er de enfoldige. Det tror jeg faktisk, vi mennesker som tenker og bruker mye av vår tid på refleksjon omkring livet, går i store faser i forvirringens dal. Jeg tror vi har en forpliktelse ovenfor livet å leve det slik det er ment. Vi skal være fysiske enheter med guddommelig kjærlighet. I den guddommelige kjærligheten må vi arbeide for ikke vise forakt og dømme andre mennesker på deres vei til opplysthet. Alle har sin vei å gå. Vi befinner oss alle på ulike utviklingstrinn, vår oppgave er å stige fremover på den veien vi har valgt for dette livet. Det virker så underlig, den veien vi selv har valgt. I likehet med de fleste husker jeg ikke å ha vært med på disse beslutninger om hva mitt liv skal innholde. Jeg har i ettertid fått en bevissthet omkring det, men ikke når jeg nådde bevissthet i dette livet. Det har vært en søken etter svar. Ettersom svarene har kommet, har nye spørsmål ledet meg videre inn i en ny sti. Hver nye sti bringer meg inn på stadig nye spørsmål. Jeg må forstå, hvis jeg ikke forstår - famler jeg i blinde. Jeg tror vi må forsøke å leve et balansert liv. Ikke for mye av det ene og ikke for mye av det andre. Når det blir for mye av noe, kommer frustrasjonen. Vi trenger alle harmoni og ikke minst kjærlighet til oss selv. Først da kan vi ha kjærlighet til andre.
|
|
|